Change Agents, Forandringsagentene, oppsto i Sri Lanka, og jeg brakte metoden til Uganda i 1986. Jeg inviterte Kveker-hjelp til å støtte et treårig treningsopplegg for Forandringsagenter (Change Agent Training, CAT). Vi tok sikte på å kjøre tolv regionale kurs for utvalgte medlemmer og ledere av lokale organisasjoner fra ulike regioner i Uganda. 

​

Kvekerhjelp var entusiastisk, og ved hjelp av en bevilgning fra NORAD og med bidrag fra UNICEF, Danida og andre donorer greide vi å stable på beina finansiering til å sette i gang. Det første kurset kjørte vi i 1991 i nærheten av Kampala. Jeg var hovedansvarlig sammen med to ugandere som skulle fungere som fasilitatorer samtidig som de lærte metoden. Hvert CAT-kurs besto av fire to ukers verksted, avbrutt av fire uker hjemme i landsbyen for å praktisere det de hadde lært, til sammen åtte ukers aktiv kursvirksomhet.

 

Det var et mål å ha likt antall kvinner og menn som kursdeltakere, 25 til sammen(dvs. en ekstra plass for en kvinne). Vi så etter intelligente, ivrige personer mellom 20 og 40 år. De måtte være utadvendte, men ikke dominerende, med gode lederegenskaper. De som ble valgt, måtte selv sørge for reisekostnader til og fra tre-ningsstedet. Dessuten måtte de betale en symbolsk avgift for å delta. Kurset besto av en rekke viktige temaer som kommunikasjon, fattigdomsanalyse, utviklingsteori, kjønnsproblematikk etc. Men vi foreleste ikke, alt arbeidet besto av gjennomtenkte spørsmål der deltakerne måtte finne sine egne svar, basert på egne erfaringer og ressurser. Vi brukte utstrakt gruppearbeid, plenumsdiskusjoner og artige øvelser der deltakerne måtte bruke sine evner til å tenke kreativt og selvstendig. 

​

Vi kom fram til en spennende måte å organisere kursene på. Deltakerne ble delt inn i fem arbeids-grupper. Dis-se gruppene var ansvarlige for innkjøp av mat, inklusive budsjettering, matlaging, regnskapsføring (dobbelt bokføring), vask og rydding av fellesrom, og underholdning om kvelden.

​

Hver deltaker fikk utbetalt en liten sum penger som skulle brukes til felles utgifter og betaling til kokkene. Hele gruppen i fellesskap skulle så bestemme hvor mye hver enkelt skulle bidra med til disse fellesutgiftene. Hver morgen presenterte innkjøpsgruppen et forslag til meny og hva maten ville koste, før de i fellesskap gjorde et endelig vedtak. Bokførergruppen ga så innkjøpsgruppen et forskudd i kontanter. En endelig liste over det som ble ført inn i grupperegnskapet og balanseregnskapet måtte godkjennes av deltakerne hver morgen. Dette viste seg å være en utmerket måte for å lære deltakerne bokføring og regnskap, gruppevedtak, og ikke minst åpne beslutningsprosesser. Et viktig element var dessuten at alle klager på maten eller matlagingen måtte behandles av deltakerne selv, ikke av trenerne. Dersom deltakerne i fellesskap kunne bli enige om menyer som både var akseptable og rimelige nok, kunne den enkelte få med seg en liten del av budsjettet hjem etter endt kurs. 

 

Kvekerhjelp støttet i alt ti CAT kurs over hele Uganda. Etter det første kurset i 1991 besluttet trenerne å etablere en organisasjon av Forandringsagenter slik at de lettere kunne holde kontakt med hverandre. Kvekerhjelps treningsgruppe foreslo at de skulle invitere alle som hadde deltatt på kurs, til å bli medlemmer av det som kom til å få navnet Uganda Change Agents Association (UCAA). Stiftelsesmøtet fant sted 19. mars 1992 med 79 Change Agents fra tolv distrikter i Uganda. De vedtok vedtekter og valgte et nasjonalt styre (National Coordinating Committee.) 

Like etter dette stiftelsesmøtet ble Kvekerhjelp kontaktet av lokale grener av UCAA og spurt om de kunne tenke seg å gi praktisk og økonomisk støtte slik at de selv kunne organisere lokale CAT-kurs. De mente det ville være et stort behov for slike bevisstgjørende kurs i deres landsbyer. Kvekerhjelp besluttet å gi sin støtte, og dette fikk store positive konsekvenser. 

 

For å dekke behovet for kvalifiserte trenere organiserte Kvekerhjelp i august 1993 et to ukers kurs for trenere (ToT) med 14 kvinner og 13 menn. Dette ble fulgt opp med å lage et fast opplegg for et fire ukers kurs for trenere. En håndbok i planlegging og kursledelse ble utviklet både for CAT- kurs og for ToT-kurs. Senere utviklet vi en serie småhefter for fire ukers kurs for landsbytrenere (Village Change Agents Trai-ning). Alt sammen ble etter hvert oversatt til 20 lokale språk. 

​

I januar 1997 overtok UCAA alt det Kvekerhjelp hadde bidratt til å bygge opp, både eiendeler og personell. Kvekerhjelp fortsatte å støtte organisasjonen og kursene i åtte nye år. Alt i alt er det blitt holdt 15 ToT-kurs for 350 trenere, og mange hundre CAT-kurs har blitt organisert i løpet av de 20 årene som har gått. Flere tusen forandrings-agenter har bidratt til å etablere sparegrupper over hele Uganda. Disse gruppene setter det de måtte ha av sparepenger på en felles konto slik at de i sammen kan bestemme hva medlemmene og deres landsby har behov for. 

 

——— Stan Burkey var seniorrådgiver for Uganda Change Agents Association, fra 1991 til -99, generalsekretær til 2003. Han har skrevet boken “People First” om Change Agent-metoden.